Palazzo Ducale (Dogepalasset)-Piazza San Marco

DSC_3645

I Venezia kjøpt vi CD “Le atmosfere di Venezia in musica- Il Veneziano presenta-Gran Concerto ” , fantastisk musikk, tar en tilbake til Venezia. Hører på den nå og hvis jeg lukker øynene kan jeg se,føle og lukte Venezia rundt meg. Det betyr ikke at slik musikk ble spilt i selve Venezia, nei nei, det er assosiasjoner jeg har fra filmer, kunsthistorie, det vi får servert i media om hva musikk fra Venezia er. I selve Venezia kunne vi høre tom russiske sanger avspilt på iPhone av familie som satt ved nabobordet på en restaurant. Da var det nesten slik at jeg fikk lyst til å reise meg opp, ta fra dem telefon og kaste den i Gran Canal og si at de kan spille sine Katsjuska greier på rommet i hotellet, hjemme eller bruke øreplugger. Men,men…

DSC_3789

Palazzo Ducale eller Dogepalasset som det heter på norsk, var et av steder jeg hadde merket av i mine reiseplanet som MÅ SE! “Fra den første tiden i republikken var Palazzo Ducale sete for regjeringen og rettsvesenet og i tillegg hjemmet til dogen.” (Gyldendals Reiseguider).Palasset er veldig stort, rikt og imponerende. Minnet meg masse om Vatikan museum: store skulpturer, gull, malerier, dekorerte tak, mørke tunge møbler, marmor og følelsen at jeg er så liten og er ingenting her i verden 🙂

DSC_4264

DSC_3739

DSC_3747

Vi var på plass ganske tidlig litt etter kl 10.00,rett etter at palasset åpnet. Jeg sjekket på forhånd om det er mulig å kjøpe billetter på nettet og hoppe over kø ved inngangen. Ja, det var mulig men bare som en del av pakke som innkludert inngang i flere kirker. Vi hadde ingen planer til å besøke alle kirker som var del av pakken og da ble det billigere for oss å kjøpe inngangsbilletter til kun de stedene vi faktisk besøkt og stå i kø ved inngang.
Selv om det først så ut som kø ikke beveger seg, gikk det veldig fort, etter ca 15.minutter etter ankomst var vi inne i palasset. Jeg vet ikke om vi var heldige eller rett etter åpningstid er det alltid slik, men vi følt ikke at vi er veldig mange mennesker på et sted, det flytet veldig fint og vi kunne veldig fint og fritt se på alt vi ønsket å se, stoppe og nyte uten at vi ble dyttet framover av menneskestrømmen.

DSC_3751

DSC_3754

Kollaza 1

kollaza2

Inne i selve palasset er veien, vi må gå, vist med piler, nesten umulig å rote seg bort. Og så kunne vi velge om vi ville følge veien som ledet oss kun gjennom Dogepalasset eller følge veien som tokk oss over Ponte dei Sospiri (Sukkenes bro) og videre gjennom fengsel. Vi valgt å ta tur gjennom fengsel.

DSC_4262

Hvis ærlig, fikk jeg tårer i øynene da vi krysset Sukkenes bro og stoppet for å se gjennom de små vinduene som er på bro. Jeg hadde lest at bro har fått sitt navn Sukkenes bro pga fanger som, etter at de hadde fått sin dødsdom i palasset og krysset bro på vei tilbake til fengsel, stoppet på bro og for siste gang så ut til dagslys, livet og friheten. Når vi krysset bro,følt jeg med alle de menneskene som hadde gått sine siste steg der jeg gikk nå. Vi er veldig heldige at vi lever akkurat nå og kan ikke bli hengt for ingenting, hvertfall ikke her i Norge.

KategorijasVenezia 2014

Komentēt

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Mainīt )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Mainīt )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Mainīt )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Mainīt )

Connecting to %s